♥ Anemaren -

Hvordan går det med meg? Selvskading, ADHD, forlatt, stole på andre ++.....

  • 08.04.2012kl.00:41
  • ( 15 )

Okei, jeg håper de fleste tar seg tid til og lese alt dette jeg har skrevet her nå. For dette er om meg og dette er hvordan jeg har det, jeg er ikke en blid og perfekt jente som kanskje mange tror jeg virker som her på bloggen. Som jeg framstiller, men jeg orker ikke og blogge om alt negativt her på bloggen. Sånn er det bare. 
Jeg har blogget et innlegg om ADHD'en min i et innlegg før her på bloggen, du finner det innlegget >>her<<.


Om du har tenkt og kommentere negativt etter du har lest innlegget her, så bare kom med det så jeg får se hva dere egentlig mener. For som regel kommenterer mange frekke kommentarer, og det hjelper meg ikke sånn som situasjonen er nå for tiden. Men la gå, klarer dette(tror jeg), så bare kom med det dere mener/tenker! Mange tenker kanskje dette blir et syte innlegg, jeg skriver hva jeg MENER og hvordan jeg har det her i livet mitt nå. men dere får bestemme det selv for jeg skriver dette så flere folk skal skjønne hvordan det er å ha og leve med ADHD i hverdagen. Selvfølgelig er de med ADHD normale personer, men de aller fleste vil slite med å få venner og komme seg igjennom ungdomstiden. Spesielt jenter og hobbyer/hest(det kommer vi nok tilbake til).

Men jah.. here we go!

Jeg tenker som regel sånn når jeg krangler med venner/bestevenner:- "Greit, du har vel bedre venner enn meg, som du kan stole på og fortelle alt til. Då du trenger vel ikke meg noe mer." 
og mange ganger har jeg skrevet noe i den duren til venner når vi har kranglet. For jeg blir så sliten, lei meg, og forvirret når jeg krangler, for de skjønner ikke hvordan det er og være meg!
Noen jeg kjenner skriver om hvordan de har det i livet på bloggen, så jeg vil prøve og skrive om hvordan det er å være Ane Maren Sesseng Nordfjell her på bloggen. De bloggene som jeg leser om hvordan de har det skriver at de har blitt mobbet, utestengt, ikke godtatt osv. Jeg er en sånn person som vil være her for vennene mine, uansett når de trenger meg! Men til slutt må jeg være litt ego og begynne å tenke på meg, og tenke hva jeg holder på med, hva som skjer med meg, redde meg selv før jeg går på veggen.


I make mistakes, yeah. Sometimes I feel I'm in the end of the road. I've never been perfect, belive me

Jeg har ADHD, jeg tar medisiner hver morgen og ettermiddag. Jeg har hatt en tøff tid i det siste, mistet både hester, kjærest, og aller beste hunden min!
Når du begynner i niende klasse og bor på internat, laangt bort fra mamma og pappa. Eneste måten og snakke med mamma eller pappa er over facebook, ringe og sende meldinger. Komme hjem en til to kanskje tre ganger i måneden.(Hjemreise annenhver helg)
Det er tungt det! ikke bo hjemme med mamma og pappa, dyrene sine og ja, fjellet generelt! 
Å jeg har kranglet/vært uenig med mamma en del ganger nå i det siste(den siste måneden).

Kjærlighetssorgen er utrolig vond å ha, men jeg klarer godt og snakke om det. 
Men ja, UTROLIG vond..

Men så mister du hestene dine, hobbyen din! Har hatt hestene siden høsten 2005! og da får man utrolig sterkt forhold!
Også mister du hunden din, ja, en følelse jeg ALDRI, ALDRI vil oppleve igjen! FORFERDELIG!
Klarer ikke å engang sette ord på det!
Jeg sitter og griner nå, for det er så vondt og skrive/snakke ut om dette..  For siden man blir så UTROLIG godt knyttet til dyr generelt. Jeg er en person som har et nært forhold til dyr, jeg elsker dyr! Uansett hvilket dyr det er! Rotte, Slange, Tarantella, Hester, Hunder, Katter, Reinsdyr, Elg, Hare, Kanin = ELSKER ALLE DYR



Ingen kan forestille seg og være meg. Det og ha ADHD er ikke bare å si at man har det, det føler med seg utrolig mange bakdeler. Som ikke er fullt så brae/gode.
Blant annet at du ikke klare å styre deg selv/ha kontroll over hva du gjør og sier når det blir for mye som skjer og for mye og tenke på. Det er mye enklere og si ting som blir misforstått og enklere for og BLI misforstått å misforstå det folk sier deg.
De fleste som leser dette innlegget vil sikkert tenke som dette nå:- " Åh, no bruke hu ADHD'en sin som unnskyldning.." - ja, jeg gjør kanskje det! For det er bare jeg som vet hvordan det er og være meg å ha ADHD. Alle er forskjellige! 
Ikke du der, ikke mamma, ikke pappa, INGEN vet hvordan det er og være meg.. KUN JEG...


Jeg får panikk når jeg krangler med andre samtidig at det har skjedd mye som har gjort så jeg er lei meg.
Men det verste som har skjedd den siste tiden er at jeg ikke har klart og holde jeg har lovet meg selv å ikke starte med... nemlig skading..

Det er bare riper. Men det er skading det og. Jeg er redd det kan bli værre.. 
Så.. jeg kjenner ikke meg selv igjen..

Det er ikke så enkelt og snakke med noen om "skadingen".. 
Hvem skal jeg snakke med om dette?  Jeg klarer ikke og stole på mange, så jeg sier bare at alt er bra med meg når jeg snakker med helsesøster. Jeg vil liksom ikke at noen skal begynne og tenke alt for mye på meg. 
Jeg føler jeg ikke kan snakke med noen akkuratt nå, om noe.. absolutt INGEN... Uansett om folk sier at de er her for meg og sånt.. Men jeg føler at jeg ikke klarer og få det inn i hodet mitt at de faktisk er her for meg.

Jeg føler meg helt forever alone. 
 


 Du finner forresten en bra side om hvordan det er og ha hest, å ha ADHD >>her!<<
Jeg følte jeg satt og leste om akkurat om meg selv der! Alt stemte om meg! 



Men nå har jeg iallefall fått dette ut, hvordan Ane Maren egentlig har det! Hun svever ikke bare på rosa skyer hver dag! Hun er ikke perfekt! Hun er en person, men ikke som alle andre!
Om du har ADHD, så er det ikke noe og sammenligne med meg. Jeg har min egen versjon av ADHD, og du har din! Jeg er IKKE meg selv noe mer, startet med skading.  Thank you god!

Og oppi alt dette får jeg vite at jeg har Dysalkuli, det er at jeg ikke skjønner meg på tall. Du kan google det om du gidder!

Jeg er en person som vil at ALLE skal ha det bra! Og vil hjelpe personer! Men nå har jeg ikke klart og tatt vare på meg selv. Så nå må jeg som sagt være ego og tenke på meg selv.. Prøve å redde det som er igjen av meg.

Om du skal komme med noe negativt, bare kom med det! Med gjerne ditt EGET navn, og ikke vær så feig å bruke andre sitt navn. For du ikke tørr å stå fram med ditt eget navn.

 

Takk.

Kommer et nytt innlegg om det jeg har...

  • 07.04.2012kl.20:42
  • ( 1 )

Nemlig ADHD'en min. 
Mange som ikke vet hvordan jeg egentlig er, og vet veldig lite om hva ADHD kan gjøre med et menneske i hverdagen.






 Vet du hva ADHD er?
Kjenner du noen som har det? 

JEG GÅR UT MED DET, "SYKDOMMEN"!

  • 24.03.2010kl.20:14
  • ( 12 )

Nå har jeg tatt mot til og sette meg ned og skrive om "sykdommen" min..
Jeg hevder at jeg har problemer i forhold til oppmerksomhet, impulsivitet og hyperaktivitet.

Kjernesymptomene ved ADHD er:

  • Konsentrasjonsvansker/problemer med å opprettholde oppmerksomheten over tid
    Dette kan føre til at de ikke fanger opp beskjeder som blir gitt, og det kan se ut som om de ikke hører hva som blir sagt. Vansker med å fastholde oppmerksomheten gjør at personer med ADHD kan ha vanskelig med å følge instruksjoner, gjennomføre oppgaver eller organisere egen aktivitet. De glemmer lett og lar seg lett distrahere. Dermed skifter de raskt fra en aktivitet til en annen, uten at de blir ferdig med det de først var i gang med. Jenter kan gjerne ha symptomer som dagdrømming, passivitet og sjenerthet.
  • Hyperaktivitet
    Dette gir seg utslag i problemer med å holde hender og føtter i ro, og de vandrer gjerne rundt i klasserommet. Leken er gjerne støyende, med høye lyder og voldsom aktivitet. Overdreven prating, gjerne uavhengig av sosial setting, er også et kjennetegn hos barn med ADHD. Voksne har ikke like stor hyperaktivitet, men kan ha symptomer som rastløshet eller indre uro.
  • Impulsitivitet
    Manglende impulskontroll gjør at de kan ha vansker med å vente på tur, avbryter andre midt i en samtale og svarer på spørsmål før de er avsluttet.

Jeg har blitt satt på ADHD-medisiner så jeg kan få en gjennomført en normal skolegang.
Medesinen heter for Ritalin.
Jeg fikk vite om det i fjor(høst). og etter det har jeg gått på medisiner.
Å det er ikke så enkelt, for det har noen negative sider med medisinen.

Det er jo bivirkninger også:
- Mindre appetitt.
- Magesmerte.
- Kvalme og brekninger.
- Munntørrhet kan bli et problem.
- Samt utslett.
- Kløe.
- Håravfall.
- Nervøsitet.
- Søvnløshet.
- Hodepine.
- Svimmelhet.
- Hjertefrekvensen kan øke, og noen kan få økt blodtrykk.

Da jeg var åtte år gammel, så syntes mamma at det ikke gikk an å snakke roligt med meg noe mere, uten at jeg ble sint.
Men annerledes føler jeg meg uansett.
Jeg er litt skrudd i hodet fordi jeg ikke som andre 13- eller 14 år gamle jenter.
Jeg tørr og si at jeg er skrudd i hodet, jeg har nok mot til og si det til meg selv!

- Så derfor blir jeg irritert/sint/sur, så det hjelper ikke med anonyme frekke kommentarer!.
OG jeg skriver dette for jeg har det, eller's så har jeg ikke kommet til og skrevet det her på bloggen!

(ADHD er en forkortelse for Attention Deficit Hyperactivity Disorder. Man regner at rundt 5 % av barnepopulasjonen i Norge har ADHD. Både gutter og jenter kan ha forstyrrelsen, men til nå er flere gutter diagnostisert enn jenter.)

- ANE

Anemaren - fotograf

15 Snåsa

Heisann. Navnet er Anemaren, 15år, elsker å ta bilder, begynner på vgs til høsten. Bloggen blir for det meste brukt til bilder og filmer som jeg har laget osv. Fotograferer med Canon EOS 1100D. Legg gjerne igjen en kommentar! Er det noe du lurer på så trykk kontakt knappen under headeren! Spotify listen min:

bilde bilde bilde

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg



hits